Hodepine og kjeveplager
Hodepine er en utbredt tilstand som i de fleste tilfeller er plagsomt, men forbigående. Alikevel er det mange som har langvarige problemer med gjenvendende hodepineanfall. Anfall kan variere i intensitet, varighet og type smerte. Noen av de mest kjente formene for hodepine inkluderer spenningshodepine, migrene og nakkehodepine. Mange har også problemer med kjevesmerter, som kan forekomme både alene eller i forbindelse med hodepine.
Behandling og forebygging avhenger av typen og årsaken til hodepinen, og kan inkludere fysioterapi, medikamenter, livsstilsendringer og stresshåndtering.
Les mer om:
Nakkehodepine
Nakkehodepine, også kjent som cervikogen hodepine, er en type hodepine som har sitt utspring i nakken. Denne tilstanden er ofte et resultat av spenninger eller dysfunksjoner i nakkevirvler eller muskler.
To vanlige symptomer på nakkehodepine inkluderer:
- Ensidig hodepine: Smerten er vanligvis lokalisert på den ene siden av hodet og kan stråle fra nakken til pannen, tinningen eller øyet.
- Nakkesmerter og stivhet: Økt følsomhet eller smerte i nakken, spesielt ved bevegelse, og ofte ledsaget av stivhet.
Les mer om nakkehodepine her.
Kjevesmerter (TMD)
Temporomandibulær dysfunksjon (TMD) er en samlebetegnelse for ulike tilstander knyttet til dysfunksjon i kjeveledd og omkringliggende muskulatur. Denne tilstanden kan føre til smerte og ubehag i kjeveområdet.
To vanlige symptomer på TMD inkluderer:
- Kjevesmerter og ømhet: Smerte eller ømhet i kjeveleddet, ofte forverret ved tygging eller gjesping.
- Klikkelyder eller låsing: Uregelmessige lyder som klikking eller knasing når kjeven beveger seg, og i noen tilfeller opplever man at kjeven låser seg i åpen eller lukket stilling.
Les mer om kjeveplager her.
Tilbakemeldinger fra våre kunder
Her finner du oss
Sandvika Fysioterapi holder til i Rådmann Halmrasts vei 18, rett ved buss- og togstasjonen i Sandvika.
Vi er en helprivat klinikk som spesialiserer oss på fysioterapi og trening.
Vanlige spørsmål om hodepine og kjevesmerter
De mest vanlige typene hodepine inkluderer spenningshodepine, migrene og nakkehodepine. Spenningshodepine beskrives ofte som en døll, trykkende smerte på begge sider av hodet. Migrene kan være mer intens og kan ledsages av kvalme, lysskyhet og synsforstyrrelser. Nakkehodepine starter ofte som nakkesmerter som deretter gir ensidig hodepine.
Utløsende faktorer for hodepine kan variere sterkt og inkluderer stress, mangel på søvn, dehydrering, visse matvarer og drikker, hormonelle endringer, sterkt lys, høye lyder, og endringer i værforhold. Noen ganger kan hodepine også skyldes medisinske tilstander eller medisiner.
Det er viktig å konsultere en lege hvis du opplever hyppige, vedvarende, eller plutselig svært alvorlige hodepiner, eller hvis hodepinen er ledsaget av andre symptomer som synsforstyrrelser, problemer med tale, svakhet, nummenhet, kramper, eller endringer i bevissthet.
Forebygging av hodepine kan innebære livsstilsendringer som regelmessig søvn, hydrering, stresshåndtering, regelmessig trening og å opprettholde en regelmessig spiseplan.
Selv om de fleste hodepiner ikke er tegn på en alvorlig tilstand, kan konstante eller svært intense hodepiner i sjeldne tilfeller være et symptom på mer alvorlige problemer som hjernesvulst, aneurisme eller meningitt. Det er viktig å oppsøke lege for en grundig evaluering dersom hodepinen er unormal for deg eller symptomene er svært kraftige.
Kjevesmerter kan skyldes en rekke faktorer, inkludert temporomandibulær dysfunksjon (TMD), tannproblemer, tannklemming eller -skjæring (bruxisme), betennelse, skader, og til og med stress.
Ja, stress kan spille en stor rolle i utviklingen av kjevesmerter, da det ofte fører til ubevisst klemming eller skjæring av tennene, særlig om natten. Stresshåndteringsteknikker kan derfor være en viktig del av behandlingen.
Ja, det finnes spesifikke øvelser designet for å strekke, styrke og avlaste kjevemuskulaturen. Disse kan inkludere forsiktig åpning og lukking av munnen, sideveis bevegelser av kjeven, og strekking av kjevemusklene. En fysioterapeut eller tannlege kan gi veiledning om passende øvelser.
